Grunnleggende begreper

Før du trykker på en eneste knapp, er det verdt å feste et halvt dusin ideer. Alt annet på plattformen — hver meny, hvert panel, hver avgjørelse du kommer til å ta — hviler på disse begrepene. Denne siden definerer dem én gang, i ro og mak; kapitlene som følger, går ut fra at du kjenner dem.

#Appen — enheten som holder alt sammen

En app er en komplett og selvstendig applikasjon: skjermene, datamodellen, API-ene, skriptene, rapportene, innstillingene og brukerne hører sammen og reiser sammen. Hver app har:

Egenskap	Hva det er
Navn	Slik appen vises i listen og i arbeidsområdet. F.eks.: Kundehåndtering.
Slug	Kortformen av navnet, utledet automatisk, som inngår i adressene. F.eks.: gestao-clientes.
Ikon	Symbolet til appen i sidefeltet og i listen.
Beskrivelse	En fri setning, synlig i toppen av apptreet.

At appen er selvstendig, har to praktiske konsekvenser:

• En app kan eksporteres som en .keplinapp-fil og importeres i en annen installasjon — den tar alt med seg.
• Å slette en app sletter hele verdenen dens (design, data, filer) uten å røre de andre appene eller de eksterne databasene den koblet seg til.

#Skjermer — sidene i applikasjonen

En skjerm er en side i den ferdige appen, tegnet i en visuell editor: du drar widgets (tabeller, skjemaer, diagrammer, kalendere, …) inn på et lerret, kobler dem til data og bestemmer hva som skjer ved hvert klikk. Hver skjerm har en rute — stien i adressen til appen — og kan ta imot parametere (for eksempel nummeret på kunden som skal vises i et kort).

Tre typer skjerm fortjener sitt eget navn:

• Vanlige skjermer — de du oppretter og organiserer fritt i treet.
• Systemskjermer — de finnes i alle apper fra første sekund: Login, Tilbakestill passord og Registrering. Utseendet redigerer du i samme editor, men ruten og tilgangen er faste.
• Offentlige skjermer — leveres uten innlogget økt, til sider som hvem som helst kan se. De kan bare lese data fra API-er som er merket som offentlige.

Limet mellom skjermene er Navigasjon: menyen i appen (topplinje eller sidefelt), med elementer, undermenyer og snarveier, tegnet i sin egen editor.

#Datamodellen

Datamodellen er kartet over entitetene i appen — tabeller, felter, relasjoner og enums — bygget oppå datakildene (databasene appen kobler seg til). Du importerer tabellene som betyr noe, inn i modellen, gir dem vennlige navn, og fra da av snakker resten av plattformen modellens språk: tabell-API-ene genererer komplette operasjoner ut fra den, skjermene velger felter etter det vennlige navnet, og enumene mater listene med valg.

Det avgjørende poenget: modellen beskriver, den dupliserer ikke. Dataene fortsetter å bo i databasene; modellen er laget som gjør dem brukbare for skjermene og API-ene uten at du skriver den samme logikken to ganger.

#Versjoner — å jobbe uten frykt

Hver app har versjoner, og den første heter alltid main. En versjon er en komplett kopi av designet og av dataene i appen på det tidspunktet — å lage versjonen «2.0» ut fra main gir deg en gren der du kan rote med alt uten å røre det som er i bruk.

Det som er verdt å huske:

• Arbeidsversjonen er din. Hver person velger hvilken versjon hen jobber i; å bytte versjon endrer ikke versjonen til noen andre.
• Versjoner deler ikke data. En ny versjon fødes med dataene kopiert fra opphavet; fra da av lever hver av dem sitt eget liv.
• Hver versjon har historikk. Alle lagringer blir registrert, med to måter å gå tilbake på: Tilbakestill appen til denne tilstanden (tar alt tilbake til et gitt øyeblikk) og Reverser denne endringen (angrer én bestemt lagring). Ingen av dem skriver om historien — å angre er alltid et nytt steg i loggen.
• Du kan hente elementer mellom versjoner — en ferdig skjerm i «2.0» kan hentes over til main uten at resten følger med.

#Publisering — hvilken versjon hver adresse leverer

Å publisere er ikke en knapp som «setter i drift» — det er en kobling: hver adresse (vert) leverer ÉN versjon av appen. I seksjonen Publisering i innstillingene til appen kobler du en vert (f.eks. crm.bedrift.no) til en versjon; den som besøker den adressen, ser den versjonen, og bare den.

Så lenge du ikke har publisert noen vert, svarer appen likevel — på den interne adressen /app/<slug> (f.eks. /app/gestao-clientes), med arbeidsversjonen. Det er det naturlige stedet å prøve seg fram mens du bygger.

#To grupper av brukere

Det finnes to måter å være i Keplin på, med atskilte kontoer og atskilte dører:

	De som bygger	De som bruker
Kommer inn via	Innloggingssiden til plattformen	Adressen til den publiserte appen (eller /app/<slug>)
Ser	Arbeidsområdet: treet, editorene, versjonene	Skjermene i den ferdige appen — og ingenting annet
Kontoen administreres i	Brukere (global meny, administratorer)	Brukere av appen, i innstillingene til hver app
Profiler	admin (alt, i alle apper) og developer (bare de tildelte appene)	De du selv definerer under Tillatelser i appen

Appbrukerne vet ikke engang at Keplin finnes: innloggingen, registreringen og passordgjenopprettingen de ser, er systemskjermene til appen, med temaet og språket til appen. Det skillet går igjen overalt — og det er derfor innstillingene til hver app (tema, oversettelser, kontoer, tillatelser) reiser med den når du eksporterer den.